Doping og dopingmidler er begreper som fremkaller negative assosiasjoner. Det er derfor viktig at man som lege er klar over at flertallet av de midlene som står på idrettens dopingliste, er legemidler som er utviklet til bruk i behandlingen av pasienters sykdommer og plager. Det er følgelig ikke betenkelig fra en medisinsk synsvinkel å bruke stoffer som står på dopinglisten til terapeutiske formål.

Det kan oppstå problemer ved bruk av slike stoffer hos personer som faller inn under Norges Idrettsforbund og Olympiske Komités (NIFs) regelverk vedrørende idrettsutøvere, men dopingbestemmelsene skal normalt ikke være til hinder for forsvarlig medisinsk behandling ved sykdom.

Doping i idretten

Idrettsutøvere som er medlemmer av Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) er underlagt NIFs lov. Ifølge § 12-1 i NIFs lov er det forbudt å rettsstridig bruke midler og metoder som fremgår av WADAs (World Anti-Doping Agency) internasjonale dopingliste og av den nasjonale dopinglisten. Fra 010103 overtok WADA ansvaret for den internasjonale dopinglisten fra International Olympic Committee (IOC) som tidligere hadde ansvaret for denne. Denne listen oppdateres årlig, og er gyldig fra 1. januar. I 2003 ble ansvaret for den nasjonale utgaven av WADAs dopingliste overført fra NIF til Stiftelsen Antidoping Norge (ADN). Denne listen er en service overfor norske utøvere som ytes av Stiftelsen Antidoping Norge, og gir en alfabetisk oversikt over legemidler i salg i Norge som er forbudt i henhold til WADAs internasjonale dopingliste. Kravene i den nasjonale dopinglisten er identiske med den internasjonale dopinglisten. Listen omfatter alle legemidler med samme navn, uansett produsent. Den nasjonale dopinglisten oppdateres jevnlig gjennom hele året ettersom nye legemidler godkjennes for salg i Norge. Oppdateringen skjer elektronisk slik at siste utgave vil finnes på www.antidoping.no. Papirkopier kan være utdaterte. Nærmere opplysninger om virkninger og forbud finnes etter listen (se www.antidoping.no).

Selve dopingbegrepet er vidtfavnende og definisjonen av hva som er doping omfatter således følgende punkter: 1. tilstedeværelse av forbudt stoff i dopingprøve; 2. bruk av stoffer og metoder på dopinglisten; 3. unnlate å møte til kontroll; 4. bryte krav til utøverinformasjon/tilgjengelighet; 5. forfalske, forbytte eller ødelegge en dopingprøve; 6. besitte stoff eller metode forbudt på dopinglisten; 7. til-virke, innføre, utføre, selge, distribuere, erverve, sende eller overdra stoff eller metode på dopinglisten og 8. forskrive eller gi et forbudt stoff eller metode.

Dette innebærer at også støttepersonell ifølge ovennevnte kan straffes hardere enn før hvis de bidrar til eller understøtter bruk av doping hos idrettsutøvere.

Definisjonen av doping omfatter alle de midler og metoder som man i dag vet blir anvendt i dopingøyemed av idrettsutøvere. Mest anvendt er preparater som stimulerer sentralnervesystemet (efedrin og lignende stoffer), erytropoietin som stimulerer oksygentransportkapasiteten ved å øke mengden røde blodlegemer i sirkulasjonen, midler som virker vevsoppbyggende, spesielt i muskulatur (androgen-anabole steroider (AAS)) og bloddoping. Alle disse midlene/metodene kan påvises ved kjemiske og immunologiske analyser av urinprøver, eller på annen måte, med unntak for enkelte av kroppens egne hormoner og bloddoping med eget blod.

Nærmere opplysninger om stoff, virkninger, forbud og fritaksbestemmelser finnes på www.antidoping.no. Informasjon kan også fåes ved henvendelse til Antidoping Norge telefon 21 02 92 00.

Dopinglisten - inndeling i grupper
Dopingmidlene er delt i følgende hovedgrupper i henhold til WADAs liste for 2006:

I Stoffer og metoder som er forbudt i og utenfor konkurranse

Forbudte stoffer

    S1: Anabole stoffer
    S2: Hormoner og relaterte substanser
    S3: Beta2-agonister *
    S4: Antiøstrogene midler
    S5: Diuretika og andre maskeringsmidler

* Hvis konsentrasjonen av salbutamol i urinen er større enn 1000 ng/ml, må utøver bevise at det unormale resultatet var en konsekvens av terapeutisk bruk av inhalert salbutamol, selv om det foreligger godkjent fritak for bruk.

Forbudte metoder

    M1: Forbedring av oksygenopptak/oksygentransport
    M2: Kjemisk og fysisk manipulasjon
    M3: Gendoping

II Stoffer og metoder som er forbudt i konkurranse

    S6: Stimulerende midler
    S7: Narkotiske stoffer
    S8: Cannabinoider (f. eks. hasjisj og marihuana)
    S9: Glukokortikoider

III Stoffer som er forbudt innenfor enkelte idretter

    P1: Alkohol
    P2: Betareseptorantagonister

Det er i dopinglista angitt hvilke idretter og hvilke grenser som gjelder (se www.antidoping.no).

IV Forbudte stoffer med særskilte bestemmelser

Stimulerende midler (efedrin, etamivan, famprofazon, heptaminol, isomethepten, katin, kropropamid, krotetamid, levmetamfetamin, meklofenoksat, p-metylamfetamin, metylefedrin, niketamid, norfenefrin, oktopamin, ortetamin, oksilofrin, fenprometamin, propylheksedrin, selegilin, sibutramin)

    Cannabis (cannabinoider)
    Alle inhalerte beta2-reseptoragonister (unntatt clenbuterol)
    Maskeringsmiddel: Probenecid
    Alle glukokortikoider
    Alle betareseptorantagonister (dvs "betablokkere")
    Alkohol

I forbindelse med WADAs overtagelse av ansvaret for utarbeidelsen av den internasjonale dopinglisten i 2004, har listen gjennomgått en omfattende vurdering og revisjon. De viktigste kriteriene for å inkludere stoffer eller metoder i listen har vært: 1) dokumentasjon av prestasjonsfremmende virkning, 2) at de utgjør en trussel mot utøvernes helse eller 3) at bruk er i strid med idrettens etiske grunnverdier.

For detaljert informasjon om dopinglisten med angivelse av forbudte stoffer, omtale av de viktigste stoffgruppene på dopinglisten og om fritaksregler fra dopinglisten ved medisinsk behandling, se Antidoping Norges nettsider (www.antidoping.no).

Viktige forhold å være oppmerksom på  

1. Utenlandske preparater som ikke er registrert i Norge, må kontrolleres mot WADAs liste. Dette gjelder også preparater som er reseptfrie i utlandet.
2. En del internasjonale særforbund opererer med egne lister. I store trekk følger disse også WADAs liste. Ved deltagelse i internasjonale konkurranser må det aktuelle internasjonale særforbunds liste konsulteres.
3. Naturprodukter kan inneholde forbindelser som står på dopinglisten. Bruk av slike produkter frarådes i idrettssammenheng. Inntak av mat som inneholder valmuefrø (frøloff, frokostbrød etc.) kan pga. morfininnholdet i frøene gi målbart innhold av morfinmetabolitter i urinen.
4. Legemidler, også de som står på dopinglisten, benyttes til medisinsk behandling av sykdom. Dersom en utøver har fått en sykdom som gjør at han/hun må bruke legemidler som står på dopinglisten, gir NIFs regelverk mulighet til å søke om medisinsk fritak. Utøver kan da av medisinske årsaker få tillatelse til å bruke stoffer eller metoder som står på dopinglisten. Et medisinsk fritak - ordinært eller forenklet - vil ikke gis med tilbakevirkende kraft, med unntak av følgende situasjoner:  

Nødssituasjoner hvor akutt behandling var nødvendig.
Omstendigheter som medførte at det ikke var mulig å sende søknad om fritak før dopingkontroll ble gjennomført.

Hovedregel er derfor å søke om fritak med en gang diagnosen er stilt.
Det er utarbeidet egne skjemaer for søknad om forenklet og ordinært fritak.

Skjemaene finnes på ADNs nettsider (www.antidoping.no) eller de kan fås fra ADN. Søknadsskjema og dokumentasjon sendes til Antidoping Norge, Sognsveien 75A, 0855 OSLO.


Stiftelsen Antidoping Norge

Stiftelsen Antidoping Norge (ADN) ble opprettet av Kultur- og kirkedepartementet (KKD) og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) 3. juni 2003. ADN er opprettet for å sikre at kontroll- og påtalevirksomheten for dopingsaker organiseres uavhengig av NIF og staten.

I henhold til vedtektene er ADN's hovedformål å drive kontrollvirksomhet, utøve påtalevirksomhet overfor NIFs domsorgan, drive verdi-, informasjons- og forebyggende virksomhet, drive internasjonal virksomhet og bidra til forskningsvirksomhet knyttet til virksomheten.

Antidoping Norge har utarbeidet og håndterer fritaksordninger slik at utøvere på medisinsk grunnlag kan bruke midler som inneholder stoffer på dopinglisten i forbindelse med medisinsk behandling. Fritaksordningen er basert på internasjonale krav i "World Antidoping Code". Det internasjonale regelverket skal i utgangspunktet gjelde alle utøvere, men er først og fremst rettet mot utøvere som konkurrerer på internasjonalt nivå. Det har derfor vært behov for noe tillemping av regelverket for utøvere som konkurrerer på nasjonalt nivå og for breddeidretten slik at hensikten med regelverket ivaretas, samtidig som verken utøvere eller legestanden blir unødvendig belastet.

Antidopingarbeidet skal blant annet bidra til rettferdig konkurranse ved at utøvere ikke konkurrerer mot hverandre med forbudte stoffer i kroppen såfremt dette ikke var begrunnet og godkjent i et medisinsk fritak.

For mer utførlig informasjon om dopingliste, fritaksordninger og aktuell informasjon innen antidopingfeltet, så klikk på lenkene nedenfor.

Aktuelle lenker:

• www.antidoping.no
• www.wada-ama.org